Prosessen bak ekstraordinære rom

Prosjekt

Prosessen bak ekstraordinære rom

Type

Semesterprosjekt, Prosess

Sted

Aarhus, Danmark

År

2024

FASE 1: ARTEFAKT

Prosjektet startet med å samle ti hverdagslige gjenstander og sette dem sammen til én helhet, før de ble spraymalt i samme farge. Gjenstandene bestod av et smykkeskrin, en teboks, en støvsugerslange, en melkekartong, en beholder for sprøstekt løk, et deodorantlokk, en boks til limpistol, en vitaminboks og en papprull.

Gjennom sammensetningen mistet objektene sin opprinnelige funksjon og fikk et nytt uttrykk. Artefakten ble dermed et utgangspunkt for å utforske hvordan form og materiale kan skape romlige opplevelser.

FASE 2: AVTRYKK

Artefakten ble lagt i en støpeform og omsluttet av gips. Da formen senere ble saget opp i to parallelle snitt, forsvant selve artefakten og etterlot seg et tomrom.

Tomrommet står igjen som et avtrykk av noe som ikke lenger er til stede – en negativ form, hvor fraværet av objektet blir like viktig som massen rundt. Artefakten gikk dermed fra å være et objekt til å bli en romlighet; et sted man kan forestille seg å tre inn i.

FASE 3: STÅLRAMMEN

I denne fasen ble romlighetene fra gipsavstøpningen oversatt til ståltråd ved hjelp av loddebolt – som å skissere i tre dimensjoner.

Den åpne rammen tegner opp volumene i luften: en struktur som markerer rommet uten å lukke det. På den måten blir tomrommene fra fase 2 både tydeligere og mer fleksible, en skisse som kan endre seg og tolkes på nytt.

Volumet ble deretter plassert på en tomt langs Hallstien i Aarhus, som et forsøk på å la strukturen møte et konkret sted. I tillegg ble rommene viderefortolket slik at de kunne utvikle seg utover den opprinnelige artefakten.

FASE 4: TEGNING

Med utgangspunkt i stålrammen fra fase 3 ble rommene videre bearbeidet gjennom tegning. Denne fasen handlet om å gi strukturen et program – et utstillingslokale for skulpturer av Niels Hansen Jacobsen og Rudolph Tegner.

Begge kunstnerne brøt med sin samtid og skapte groteske og monumentale skulpturer, ofte tenkt for åpne landskap. I prosjektet gis verkene mindre plass. Nettopp i de trange rommene forsterkes skulpturenes størrelse, og betrakteren kommer tett på detaljene.

Bevegelsen gjennom bygget er et styrt forløp, hvor man møter de samme skulpturene flere ganger – fra ulike vinkler og avstander. Slik blir både rommene og kunsten stadig nye opplevelser.

FASE 5: INNVENDIG MODELL

Den innvendige modellen, i skala 1:50, fokuserer på byggets romlige opplevelser. Modellen er støpt i betong, hvor trappeløpet er loddet opp i stål og skulpturene er 3D-printet.

Sammen gir elementene et konkret bilde av hvordan arkitekturen rammer inn skulpturene, og hvordan bevegelsen gjennom bygget forløper. Modellen fungerer som et verktøy for å forstå både romlighet og opplevelsen fra innsiden.

FASE 5: UTVENDIG MODELL

Den utvendige modellen, i skala 1:100, er støpt i betong og viser byggets forhold til terreng og omgivelser. Trærne er loddet på som en del av landskapet rundt.

Modellen undersøker hvordan bygget plasserer seg i terrenget og møter landskapet. Den viser helheten – hvordan volumet vokser ut av grunnen og blir en naturlig del av stedet, samtidig som kontrasten mellom arkitekturens tyngde og trærnes letthet trer tydelig frem.

FASE 6: ENDELIGE TEGNINGER

Den siste fasen består av en snitt- og en fasadetegning. Disse samler prosjektet og oversetter de romlige undersøkelsene til presise arkitektoniske uttrykk.

Snittet viser sammenhengen mellom de indre rommene og skulpturene, mens fasaden undersøker hvordan bygget fremtrer i landskapet.

← Badehus i Badstuegade Hylle i eik →